Fagstoff

Brukt reol: slik vet du at delene passer sammen

En reol i stål varer i flere tiår, og ombruk kutter klimagassutslippet kraftig sammenlignet med nytt stål. Men «pallereol» er ikke én standard – det er merket og reolsystemet som avgjør om delene faktisk passer sammen.

Pallereolanlegg med galvaniserte stiger og blå bærejern i en stor lagerhall.

Stålet varer lenger enn lagerbehovet

En pallereol er dimensjonert for å bære tonnevis med gods hver eneste dag i flere tiår. Lagerbehovet varer sjelden like lenge. Bedrifter flytter, slår sammen lagre, bytter varegruppe eller går fra pall til plukk – og pløtselig står det et fullt funksjonsdyktig reolanlegg som ikke passer inn lenger.

Vi har kjøpt og solgt brukt lagerinnredning siden 2005, og erfaringen er entydig: stålet er sjelden problemet. Det er behovet som endrer seg.

Miljøregnestykket er også enkelt. Ombruk betyr at produktet brukes videre i sin opprinnelige form, uten omsmelting. I byggenæringen, der ombruk av stål er godt dokumentert, ligger utslippskuttet typisk rundt 90 prosent sammenlignet med nyprodusert stål. Ombruk gir dermed større miljøgevinst enn materialgjenvinning, fordi trinnet med å smelte om stålet faller bort. En reol som får et nytt liv hos en annen bedrift, er et av de enklere klimatiltakene et lager kan gjennomføre.

Spørsmålet er derfor sjelden om brukt er et godt kjøp. Det er om delene du kjøper hører sammen.

Brukte pallereolstiger i røde og galvaniserte profiler, stablet på paller utendørs.

Pallereol er ikke én standard

På avstand ser pallereoler like ut: en stige med hull, og et bærejern som hektes inn. Derfor er det lett å tro at brukte deler kan blandes på tvers av leverandører.

Det norske bruktmarkedet består av systemer som har levd side om side i flere tiår – Constructor P90 og P90 Silverline, P75 og P100, SSI Schäfer, BITO, Feralco, KZ og Høvik, for å nevne noen. Forskjellene ligger i detaljene som avgjør bæreevnen: avstanden mellom hullene i stigen, formen på knekten i enden av bærejernet og bredden på stolpeprofilen.

Et bærejern fra ett system kan godt gå fysisk inn i en stige fra et annet. Det betyr ikke at koblingen tar den lasten den skal. På et lager med trucktrafikk er ikke det en risiko som er verdt å ta.

Nærbilde av systembetegnelse preget inn i stolpeprofilen på en brukt pallereolstige.

Slik finner du ut hva du har

Før du kjøper brukt – eller supplerer et anlegg du allerede har – bør du vite hvilket system du står i. Ofte er svaret preget rett inn i stålet. Produsentnavn og systembetegnelse er valset eller stemplet på stigeprofilen eller på enden av bærejernet.

Finner du ingen merking, er det disse målene som lar en leverandør kjenne igjen systemet. På stigen: høyde, dybde, bredden på stolpeprofilen – typisk 80, 90 eller 100 mm – og avstanden mellom hullene. På bærejernet: lengde, høyden på profilen og formen på endekoblingen.

Ta bilder av stigefoten, endekoblingen på bærejernet og belastningsskiltet. De tre bildene forteller en erfaren selger mer enn en lang beskrivelse.

Hylleplater og stiger fra en brukt småvarereol i galvanisert stål.

Det samme gjelder småvarereol

Brukt småvarereol er et voksende område for oss, og logikken er den samme som for pall. Hylleplater, gavler og stiger følger systemet de ble laget for. På boltless-systemer, der hyllene låses i stigen uten skruer, er innfestingen særlig systemspesifikk.

Til gjengjeld er småvarereol ofte det mest lovende bruktkjøpet. Reolene står som regel innendørs i tørre omgivelser, uten trucktrafikk, og slites derfor lite. Et anlegg som har stått på et delelager eller i et arkiv, kan være tilnærmet som nytt.

Skal du utvide et småvarelager du allerede har, er brukt dessuten ofte den eneste måten å få tak i akkurat den hyllelengden og dybden som står der fra før – spesielt hvis systemet ikke lenger produseres.

Sjekklisten før du kjøper

Når systemet er avklart, gjenstår tilstand og dokumentasjon.

Belastning: bæreevnen på bærejern oppgis per nivå, altså for et par bærejern – ikke per stang. Sammenligner du et par mot en enkelt bjelke, ser tallet dobbelt så bra ut som det er.

Belastningsskilt: Arbeidstilsynet krever at reoler og lagersystemer er merket med største tillatte belastning, godt synlig på hver reol. Et brukt anlegg som settes opp i en ny konfigurasjon, trenger skilt som stemmer med den nye oppbyggingen – ikke skiltene som satt på det gamle lageret.

Skader: se etter påkjørselsskader, deformasjoner, sprekker i sveis, korrosjon og manglende låseklips. Bøyde stolper skal byttes, ikke rettes.

Kontroll: NS-EN 15635 regnes som beste praksis for bruk og vedlikehold av reoler. Standarden er ikke et lovkrav i seg selv, men Arbeidstilsynet krever at kontroll og vedlikehold utføres av en kvalifisert person, og at det dokumenteres i HMS-arbeidet.

Kjøp litt ekstra: når du først har funnet riktig system, lønner det seg å ta med noen ekstra stiger og bærejern. Neste gang finnes ikke nødvendigvis det samme partiet.

Vi kjøper også brukt

Skal dere flytte, bygge om eller legge ned et lager, kjøper vi gjerne anlegget. Vi gjør en uforpliktende verdivurdering ut fra bilder og mål, og kan ta oss av både demontering og henting. Da slipper dere å tømme lageret selv, og utstyret går videre til en bedrift som trenger det.

Arbeidet med brukt siden 2005 har også gitt oss god kjennskap til reolsystemer vi ikke selger nytt. Det er den kompetansen som gjør at vi kan matche en reservedel eller et påbygg til et anlegg som ble montert for tjue år siden.

Ser du etter brukt lagerinnredning?

Se brukt utstyr på lager